Farger skiller kjønn.

Farger er farger, rosa er rosa og blå er blå. Hvorfor bruker vi farger for å skille kjønn?

Alle barn i hvite kjoler

I flere århundrer, helt frem til midten av 1900-tallet, brukte alle barn nøytrale, hvite kjoler. Det var praktisk. Det gjorde bleieskift enkelt og den hvite bomullen kunne blekes når det var nødvendig. Det gjorde de helt frem til ca 6 års alder.

3 år gamle President Franklin D. Roosevelt tilbake i 1884 hvor barnemoten var “fargeløs” og kjønnsnøytral. Foto: Smithsonian museum.

Jo Paoletti

Ifølge Historiker Jo Paoletti, forfatter av boken boken Pink and Blue: Telling the Girls From the Boys in America, begynte foreldre å bruke rosa og lyseblått for å skille barn fra voksne.

På begynnelsen av 1900-tallet begynte man å leke med fargene da man ønsket å kunne skille på kjønn ved første øyekast. Regelen var at det skulle brukes rosa for gutter og blå til jenter, for rosa var en sterkere farge og blått en mer “delikat” farge som var mer passende for jenter.

Blått ble også etterhvert en passende farge til blondt hår og blå øyne, og rosa til brunt hår og brune øyne. Det var varehusene og produsentene som begynte å skille kjønn og farger og på 1940-tallet begynte fargekodene å etablere seg for alvor. Likevel var nøytrale farger moderne helt frem til 1980-tallet.

Farger i dag

I motebildet nå er det moderne med naturlige farger, bærekraftig produksjon og kjønnsnøytrale farger. Mange kolleksjoner er unisex og mange brands bruker bevisst stereotypiske farger på tvers av kjønn.

Little Hedonist har fokus på plagg som er tidløse, kjønnsnøytrale, som er økologisk og bærekraftig produsert.

Fast fashion vs slow fashion

Bærekraftige brands som har fokus på etisk produksjon, naturlige materialer, miljø, avfall, giftstoffer. Mange finner inspirasjon i det gamle, det organiske. Tilbake til moder jord. Det skal være tidløst og klær skal kunne gå i arv på tvers av kjønn.


Leave a Reply